Klagerens ti bud

Klaging har fått et ufortjent dårlig rykte. Ikke bare ødelegger det arbeidsmiljøet, men det gjør deg dum også. Ingen liker en som klager! Å klage er en nedbrytende og destruktiv handling!
Det er sprøyt. Å klage er en essensiell og uunngåelig del av det å være menneske. Her er ti grunner til hvorfor det er sånn — og ti bud til å klage enda bedre.

 1. Klaging skaper samhold.  Klaging skaper en felles fiende, noe som er den enkleste måten å bånde med andre på. “Jeg hater Kongen.” “Jeg også! La oss være bestevenner!”
1. bud: Klag så generelt og vagt som mulig over andre personer. Jo mer konkret du blir, desto større er sannsynligheten for at dere finner ut at dere ikke hater det samme likevel. (“Harald må være verden styggeste navn .” “Hva, men jeg heter Harald!”)

2. Klaging gjør irritasjoner mindre irriterende. En idiotisk nabo er lettere å holde ut om du klager over ham på jobben. Du slipper ut litt damp og føler deg straks litt bedre.
2. bud: Husk hvorfor naboen er irriterende. Ikke klag så generelt og vagt at ingen forstår hvorfor du er irritert.

3. Klaging gjør deg dypsindig. Bare en overfladisk rosablogger er fornøyd hele tiden: det krever innsikt for å forstå hvor føkka verden er.
3. bud: Klag over ting ingen andre klager over. Ingenting viser dybde som å klage over sommerfugler eller varme høstkvelder.

4. Klaging gjør deg viktig. Hva er viktigst, å høre om nok et barnebarn som vinner en plastpokal i en judokonkurranse eller at du ble bortdømt da du selv var med i samme konkurranse for førti år siden og at man dermed ikke kan stole på noen av resultatene?
4. bud:  Generaliser dine klager til å gjelde hele systemet. Skap bestyrtelse og angst hos de ansvarlige for at de kanskje må endre ting.

5. Klaging er mindre irriterende enn skjønnmaling. Å høre om dette barnebarnets plastpokal er ikke bare irriterende, det er unødvendig og ødeleggende for arbeidsmiljøet. Jada, jada, han er fantastisk!
5. bud: Klag over de som skjønnmaler og skryter. Ingenting gjør mennesker så ulykkelige som å se hvor mye lykkeligere alle andre er — spesielt når de andre ikke engang har noen grunn til å være lykkelige.

6. Klaging gjør deg bedre enn andre. Man kan jo ikke klage på noen som er bedre enn deg. “Kona mi er så dum” impliserer at hun er dummere enn deg.
6. bud: Klag over at andre ikke forstår deg; ta for gitt at det er fordi de ikke kommer opp til ditt nivå. Klag over de prøver. Klag over at de ikke prøver.

7. Klaging faller mennesker naturligere enn ros, både å komme med og høre på. Det er en evolusjonsmessig fordel å se dårlige ting heller enn gode: heller å se for mange farer enn for få. Dermed blir det også lettere å holde ordet om man klager. Og å holde ordet gjør deg igjen viktigere.
7. bud: Klag forebyggende. Klaging redder liv. Ros er livsfarlig. Evolusjonen har alltid rett. Best om alle hører på deg.

8. Klaging holder andre innenfor de sosiale rammene uten at det utarter. Om naboen klipper gresset på søndag, trenger man ikke konfrontere ham med det: alt man trenger å gjøre, er å klage til en annen nabo, og så får nok den første naboen høre det tidsnok.
8. bud: Klag for å skape mindre konflikt i verden. Klaging er som olje i det sosiale maskineriet.

9. Men klaging handler ikke om å løse noen problemer — de som prøver å fikse ting for deg, har ikke forstått noen ting. Det aller beste er om naboen fortsetter å søndagsklippe gresset, så du kan fortsette å klage.
9. bud: Unngå alt som kan minne om løsninger. Ignorer alle konstruktive tilbakemeldinger.

10. For klaging har en verdi i seg selv. Klaging er egentlig bare å si det som det er. Og sannheten gjør alltid godt. Så lenge den kommer fra en selv.
10. bud: Vær ærlig. Å klage er å si sannheten. Det er ikke din skyld at sannheten gjør vondt for andre.

Reklamer