Teacher taugth [sic] swearwords in religion class

(Nettavisen 2003)

As students in eight grade were supposed to learn about religions in religion class, they got a list of 1000 swearwords from their substitute teacher. The teacher encouraged the students to practice the swearwords in class.

The swearword list was handed out during class in the newly instituted religion class teaching Christianity, world religions and spirituality in the ten year mandatory school. According to the substitute teacher, the goal was to get the students at Kjenn school in Lørenskog to stop swearing.

“The idea was to break down taboos, make words less harmful and encourage a more creative use of swearwords,” said Jostein Sand Nilsen, the stand-in who distributed the list, to TV 2 Nettavisen. “Most of the words are funny and harmless.”

According to the Norwegian paper VG, the list is called a “swearword machine.”

Along with the list, the eight graders received an instruction sheet indicating how they could put together words to make the most effective swearwords, and they used the class period to practice swearing.

Potato

Among the ‘nicer’ swearwords on the list are goosefish, grape, and porridge. Sand Nilsen said he urged the students to avoid taboo words in ordinary name calling.

“Potato and orang-utan are examples of words which can be used successfully when calling names,” Sand Nilsen said.

He admits that the list may have inspired the students to use the worst words.

“It is a possibility, but at the same time, these are words which are listed in dictionaries and on the web site forbanna.com where I found them,” Sand Nilsen said.

Approved

The use of the list was approved by the school administration in advance, but the students’ parents had not been informed. Principal Hanne Sand, who just happens to be the stand-in teacher’s mother, is apparently not allowed to comment the event by the Director of Schools in Lørenskog.

“All I can say is that this was professionally motivated,” Sand said.

Sand stresses that it was the deputy head who decided to hire on her son as a stand-in. The deputy head is currently on vacation, and the Director of Schools was unavailable for comment.

Reklamer

NRK Vestfold: Feil å slå ned på all banning blant barn

(NRK Vestfold 3.10 2014; artikkelen basert på dette leserinnlegget.)

– Feil å slå ned på all banning blant barn

For å utvikle seg bør barn og unge få utforske hva banning er, mener forfatter bak en bok om banning. – Mine sønner er godt under 10 år og banner så det lyser om dagen.

 

Jostein Sand Nilsen

Tidligere denne uka skrev NRK.no om banning hos barn. Utgangspunktet var Barkåker skoles metode for å stoppe banning blant 5. – 7.-klassinger.

Skolen tok elevene inn i et klasserom der alle banneordene sto på tavla. Læreren fortalte dem at banneordene kan være sterkt sårende for dem som blir utsatt for det, og at det er helt uakseptabelt å bruke banneordene.

Jostein Sand Nilsen har skrevet banneord-boken, «Fakta faen«. Han mener det er dårlig gjort å teppebombe unges språkbruk.

– Det blir brukt som bevis for at ordene i seg selv er forferdelige og må unngås. Ordet «idiot» sto på lista, men i det gamle Hellas betød det egentlig «en som ikke er interessert i politikk». Dessuten visste ikke elevene engang hva det ordene egentlig betydde, sier Sand Nilsen.

Han presiserer at mange av ordene som elevene på Barkåker brukte må slås ned på, når eleven oppfatter det som mobbing eller trakassering.

– Jeg er helt enig med læreren som sier at man ikke skal såre eller være slem med andre mennesker, men det er ikke feil å forby intensjonen og slemheten. Ord får mening i sammenheng, noe som betyr at å lage en liste med stygge ord er å skyte over mål.

Å forby banning generelt er feil vei å gå, mener han.

– Det er viktig at unge mennesker får leke med ord for å utvikle seg, sier han.

Tidene forandres

Ordet «faen» er et ord Sand Nilsen trekker fram.

– Når voksne sier at «faen» er et stygt ord, er det fordi de har lært det av sine foreldre og besteforeldre. Men med sekulariseringen av Norge blir også religiøse banneord sakte mindre ladde. Om man forklarer at ‘faen’ egentlig er å påkalle Djevelen, blir man møtt med et skuldertrekk av en ateistisk ungdom i våre dager. For 200 år siden var reaksjonen en helt annen.

– Mine sønner er godt under ti år, og de banner så det lyser om dagen. Selv jeg, som holder foredrag og skriver om banning, kjenner det knyter seg litt i brystet. De snakker så stygt! Nei, de snakker ikke stygt. Jeg oppfatter det som stygt, men seg imellom er disse ordene mest morsomme ting å slenge rundt seg for å virke kule, omtrent som man kan vise fram Pokemonkort eller ha på seg en fotballtrøye. Når min fireåring sier «fuck, man» uansett hva som skjer, er det repetetivt, enerverende og lite oppfinnsomt. Men det er ikke stygt, sier han.

 

Bevisstgjøring

En viktig jobb som foreldre og lærere har, er å lærer elever om bevisstgjøring av ord og utrykk, mener Sand Nilsen.

– Man burde lære dem så mye som mulig om alle typer av kommunikasjon, hvordan man kan uttrykke følelser og beskrive verden. Man burde gi dem så mange redskaper som mulig for å forstå både verden og seg selv, og at enhver beskrivelse, enhver bruk av ord kan potensielt såre og skade andre. Man burde vise dem hvordan de kan bli bedre mennesker.

– Men man burde ikke sette seg på sin høye kjepphest og utstede generelle forbud mot enkeltord, avslutter han.

iFinnmark:Tidligere lærer ber elevene…

Tidligere lærer ber elevene bruke ord som «køllesleive» og «bestemorsdildo»

(iFinnmark 20.7 2014)

  finnmark
KLISJE-FINNMARK: Jostein Sand Nilsen (37) har hatt et uforglemmelig opphold i Finnmark. – Det er kaldt her selvfølgelig, men kjempevakkert. Både menneskene og naturen her gjør meg utrolig glad, smiler Nilsen. (Foto: Dziugas Baltrunas)

– Bra banning er en form for kunst, sier forfatter Jostein Sand Nilsen.

Elevene ved Kirkenes videregående skole var de første elevene som fikk oppfordringen om å banne mer, da Nilsen var på besøk i forrige uke.

Den tidligere lærervikaren kom i 2011 ut med boka «Fakta Faen». Som lærer laget han i sin tid en bannemaskin på over 1000 ord. Elevene ble oppfordret til å bruke den aktivt.

– Dette handler ikke bare om banning. Men det handler om bruk av ord og å ha glede av språket. Bra banning er en form for en slags kunst, forteller Nilsen til Finnmarken.

Kombinere setninger

Blant ordene elevene fikk utdelt, var «kølleskeive», «bestemorsdildo», «datainvalide» og «avføringssprengte». De skulle kombinere setninger som de brukte til å skjelle hverandre ut. Ifølge Nilsen var dette spennende skoletimer for de aller fleste elevene.

– Banning er rett og slett språkbruk, og uttrykket «faen» er blitt altfor vanlig. Ideen bak skjellsordmaskinen var å bevisstgjøre elevene om effekten av skjellsord, framfor å moralisere. Når man snakker åpent om tabuord, får de mindre kraft og blir mindre spennende å bruke, sier Nilsen.

Hemmeligheten bak bra banning består av fire stikkord: metafor, kraft, fornærmelse og tabu. Disse fire skal kombineres.

En lærer i et klasserom vil bruke kraft og fornærmelse når han blir oppgitt. Meningen er å få fram et poeng uten å såre eller fornærme.

– Fornærmelse og tabu er det mafiaen kombinerer. De bruker ikke kraft, men heller sterke ord som skremmer, forteller han. Det er viktig å kombinere disse og variere på språket sitt, mener Nilsen.

Bruker mye «faen»

– Man kan ikke si det samme hele tiden, som for eksempel det kjente «faen», som etter hvert har mister sin betydning. I dag er «faen» bare et ord som kommer ut automatisk uten at vi kan kontrollere det, forklarer Nilsen.

Han innrømmer at «faen» er det mest brukte banneordet i hans ordforråd.

– Jeg sa mye «fitte» før, men det ble litt for sterkt for min del.

Han ble interessert i banning med et mål om å forbedre den blant norske folk.

– Det er ikke noe vi kan unngå i hverdagen våres, dermed er det kanskje lurt å bli litt flinkere i det, sier Nilsen.

Banning er helt akseptabelt om det gjøres bra og riktig – som musikk, det finnes mye bra, men det også finnes mye dårlig og man blir fort lei av den dårlige.

– Bann mer vær så snill, men husk at visse ord med mye kraft i kan såre- Det er kanskje moralen, sier Nilsen.

 

 

VG: Lærervikar gir elevene banneordliste

Elever på Kjenn skole får utdelt en ordliste over skjellsord som en del av undervisningen. Slik skal de slutte å banne!

Ordlisten kalles «Skjellsordmaskinen», og omfatter over 1000 ord.

Ungdomsskoleelevene fra Lørenskog får så i oppgave å sette sammen sine egne uttrykk – som de bruker til å skjelle hverandre ut i timen.

– «Bærbar bestemordildo» er et av uttrykkene som fikk mest respons i klassen, sier lærervikar Jostein Sand Nilsen (26) til VG.

Han fikk ideen til «Skjellsordmaskinen» mens han søkte på nettet. Denne uken startet han prosjektet som har fått skoleledelsens godkjennelse. Sand Nilsen skal prøve ut «Skjellsordmaskinen» i 8., 9. og 10. klasse.

Blant ordene elevene har fått utdelt, er avføringssprengte, datainvalide, drittsekkavhengige, balleløse, juleprostituerte, klystéravhengige, kølleskeive, kondommisbrukende, blubbete, druekåte, dumstygge, flatlusbefengte, grønnjævlige, impotente og homonekrofile.

Egne premisser

– Tanken er å bevisstgjøre elevene om effekten av skjellsord, fremfor å moralisere. Når man snakker åpent om tabuord, får de mindre kraft og blir mindre spennende å bruke, sier Sand Nilsen.

Han har også delt ut retningslinjer til elevene om hvordan man lager banneord.

– I tillegg til at jeg får diskutert moral med elevene, lærer de seg rettskrivning og blir språklig bevisstgjorte. For eksempel tror jeg metoden gjør det lettere å motvirke unødvendig særskriving, deling av sammensatte ord, sier Sand Nilsen.

Han mener den eneste måten å få mindre banning på er å kommunisere med elevene på deres egne premisser.

– Jeg har fått en voldsom respons av elevene, og opplever at det bannes mindre etter at de fikk ordlisten, sier han.

Foreldrene er foreløpig ikke varslet, men erfaringene fra bruken av skjellsordmaskinen vil bli tatt opp på et foreldremøte i begynnelsen av desember.

«Merkelig»

Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, betegner prosjektet på Kjenn skole som «merkelig».

– Jeg synes det er vanskelig å kommentere konkrete saker som dette, men som et utgangspunkt mener jeg man ikke skal bruke skjellsord i det hele tatt, sier Hjetland.

Lillian Wittenberg er rektor ved Seterbråten barneskole i Oslo. For to år siden ble banning forbudt på skolen. Og nulltoleransen har fungert godt, ifølge Wittenberg.

Wittenberg tror elevene ved Kjenn skole kan bli like språkbevisste som elevene ved Seterbråten barneskole – selv om veien til målet er totalt