Vestfoldskolene teppebomber banning.

NRK Vestfold fortalte 30.9 at på Barkåker skole har lærerne laget en liste med elevenes stygge ord og så skrevet hele lista på tavla. Elevene ble stille da de så lista, sier inspektør Kathrine Ekeberg, og bruker det som bevis for at ordene i seg selv er forferdelige og må unngås. Dessuten visste elevene ikke engang hva ordene egentlig betydde!

Hva ord egentlig betyr? Men hva betyr det egentlig? Eller rettere, når?

Språk utvikler seg hele tiden. Ord utvikler seg hele tiden. ‘Idiot’ stod på lista; betyr det egentlig «en som er interessert i politikk», som det gjorde i det gamle Hellas? Eller en «ordinær», eller en «uvitende», eller en «mentalt tilbakestående» person, som det har betydd i forskjellige tider siden? Eller hva med ‘fitte’, hva betyr det egentlig? («Eng ved gress» er én teori, en annen er «sprekk»; hvorfor skulle det være stygt å si?)

Om en elev i et anfall av raseri kaller en annen for «ditt store geni» og først etter å ha fått en skyllebøtte fra en lærer oppdager at ‘geni’ faktisk ikke er på noen styggordliste — kan da eleven komme tilbake og kreve unnskyldning for skyllebøtten?

Når voksne snakker om hva ord egentlig betyr, mener de som regel hva ordene betyr for dem. Det vil si for en generasjon eller to siden.

Når voksne sier at ‘faen’ er et stygt ord, er det fordi det har de lært av sine foreldre og besteforeldre; men med sekulariseringen av Norge blir også religiøse banneord sakte mindre ladde. Om man forklarer at ‘faen’ egentlig er å påkalle Djevelen, blir man møtt med et skuldertrekk av en ateistisk ungdom i våre dager; for 200 år siden var reaksjonen en helt annen.

Når voksne kritiserer barns språkbruk («De snakker så stygt!»), legger de sine egne verdimålestokker til grunn og glemmer at deres egne foreldre sa akkurat det samme om dem. Mine sønner er godt under ti år, og de banner så det lyser om dagen; og selv jeg, som holder foredrag og skriver om banning, kjenner det knyter seg litt i brystet. De snakker så stygt!

Nei, de snakker ikke stygt. Jeg oppfatter det som stygt, men seg imellom er disse ordene mest morsomme ting å slenge rundt seg med for å virke kule, omtrent som man kan vise fram Pokemonkort eller ha på seg en fotballtrøye. Når min fireåring sier «fuck, man» uansett hva som skjer, er det repetetivt, enerverende og lite oppfinnsomt. Men det er ikke stygt. Det gir ikke engang med metaforisk såpe mening å vaske munnen hans.

Ord får mening i sammenheng. Noe som betyr at å lage en liste med stygge ord er å skyte over mål.

Her er et forslag til elevrådet på Barkåker skole: gjør mot lærerne det lærerne gjorde mot dere. Spør alle lærerne hvilke stygge ord de bruker selv og hvilke stygge ord de har hørt andre lærere bruke. Lag en lang liste (tro meg, den blir lang — jeg har selv vært lærer og overhørt mye edder og galle på lærerværelset) og presenter den så i form av en powerpoint, for eksempel på en planleggingsdag. Jeg vil vedde ganske mye på at de fleste lærerne ville ha blitt veldig stille om de hadde fått en sånn liste i fleisen. (Etter noen øyeblikk ville noen ha protestert heftig og enkelte andre ha ledd godt.)

Dere må derimot ikke la lærerne trumfe gjennom at den skal vises på julebordet, det vil bare være morsomt og skape enda bedre stemning.

Til andre lærere som blir inspirert av Barkåker: ja, dere har et ansvar for å skape trivsel på skolen. En av deres aller viktigste oppgaver er å gjør skolen til et godt sted å være og å jobbe mot mobbing og trakassering. Men dere har også et ansvar for å spre kunnskap — og å si at ord er stygge i seg selv, alltid og overalt uansett, er feil. Ord sårer ikke, men oppfattet intensjon sårer: et stygt ord kan være dypt sårende eller bare morsomt eller noe midt imellom, alt etter hvordan det sies og hvordan mottageren forstår det. Men det samme er sant om «snille» ord. Da jeg gikk på barneskolen, var ‘hake’ en dyp fornærmelse og startet flere slåsskamper.

Det andre aspektet ved unges banning er at det er deres språk, deres uttrykksmåter. Ikke de voksnes. Banningen og bruk av «stygge» ord skaper et samhold i gjengen, og er også en måte å teste ut sin egen tøffhet på. Man banner ikke på samme måte til de voksne, det er ikke det som er poenget.

Når læreren lager en liste med dine kuleste, hemmeligste, tøffeste banneord tar hen dem ikke bare ut av en kontekst, men han presser den inn i en helt annen kontekst hvor selv du ikke mener de hører hjemme. Det blir litt som om hen skulle resitere tekstene til ditt favorittband som dikt: det høres bare teit og pinlig ut og egentlig helt misforstått ut.

Vi voksne er alle enige om at skolen må være et trygt og godt sted. Noe kniving og maktkamp og erting vil det alltid være, som det alltid er det hvor enn mennesker samles, på lærerværelset eller i klasserommet eller hvor som helst — men det er dårlig gjort å teppebombe ungdommens språkbruk som selve årsaken til slik oppførsel. Man burde bevisstgjøre ungdommen på språket (så de finner en bedre preposisjon enn meg), man burde lære dem så mye som mulig om alle typer av kommunikasjon, hvordan man kan uttrykke følelser og beskrive verden, man burde gi dem så mange redskaper som mulig for å forstå både verden og seg selv, og at enhver beskrivelse, enhver bruk av ord kan potensielt såre og skade andre. Man burde vise dem hvordan de kan bli bedre mennesker.

Men man burde ikke sette seg på sin høye kjepphest og utstede generelle forbud mot enkeltord.

Jostein Sand Nilsen skal snakke om banning under Litteraturuka i Vestfold i november.

Reklamer

iFinnmark:Tidligere lærer ber elevene…

Tidligere lærer ber elevene bruke ord som «køllesleive» og «bestemorsdildo»

(iFinnmark 20.7 2014)

  finnmark
KLISJE-FINNMARK: Jostein Sand Nilsen (37) har hatt et uforglemmelig opphold i Finnmark. – Det er kaldt her selvfølgelig, men kjempevakkert. Både menneskene og naturen her gjør meg utrolig glad, smiler Nilsen. (Foto: Dziugas Baltrunas)

– Bra banning er en form for kunst, sier forfatter Jostein Sand Nilsen.

Elevene ved Kirkenes videregående skole var de første elevene som fikk oppfordringen om å banne mer, da Nilsen var på besøk i forrige uke.

Den tidligere lærervikaren kom i 2011 ut med boka «Fakta Faen». Som lærer laget han i sin tid en bannemaskin på over 1000 ord. Elevene ble oppfordret til å bruke den aktivt.

– Dette handler ikke bare om banning. Men det handler om bruk av ord og å ha glede av språket. Bra banning er en form for en slags kunst, forteller Nilsen til Finnmarken.

Kombinere setninger

Blant ordene elevene fikk utdelt, var «kølleskeive», «bestemorsdildo», «datainvalide» og «avføringssprengte». De skulle kombinere setninger som de brukte til å skjelle hverandre ut. Ifølge Nilsen var dette spennende skoletimer for de aller fleste elevene.

– Banning er rett og slett språkbruk, og uttrykket «faen» er blitt altfor vanlig. Ideen bak skjellsordmaskinen var å bevisstgjøre elevene om effekten av skjellsord, framfor å moralisere. Når man snakker åpent om tabuord, får de mindre kraft og blir mindre spennende å bruke, sier Nilsen.

Hemmeligheten bak bra banning består av fire stikkord: metafor, kraft, fornærmelse og tabu. Disse fire skal kombineres.

En lærer i et klasserom vil bruke kraft og fornærmelse når han blir oppgitt. Meningen er å få fram et poeng uten å såre eller fornærme.

– Fornærmelse og tabu er det mafiaen kombinerer. De bruker ikke kraft, men heller sterke ord som skremmer, forteller han. Det er viktig å kombinere disse og variere på språket sitt, mener Nilsen.

Bruker mye «faen»

– Man kan ikke si det samme hele tiden, som for eksempel det kjente «faen», som etter hvert har mister sin betydning. I dag er «faen» bare et ord som kommer ut automatisk uten at vi kan kontrollere det, forklarer Nilsen.

Han innrømmer at «faen» er det mest brukte banneordet i hans ordforråd.

– Jeg sa mye «fitte» før, men det ble litt for sterkt for min del.

Han ble interessert i banning med et mål om å forbedre den blant norske folk.

– Det er ikke noe vi kan unngå i hverdagen våres, dermed er det kanskje lurt å bli litt flinkere i det, sier Nilsen.

Banning er helt akseptabelt om det gjøres bra og riktig – som musikk, det finnes mye bra, men det også finnes mye dårlig og man blir fort lei av den dårlige.

– Bann mer vær så snill, men husk at visse ord med mye kraft i kan såre- Det er kanskje moralen, sier Nilsen.

 

 

VG: Lærervikar gir elevene banneordliste

Elever på Kjenn skole får utdelt en ordliste over skjellsord som en del av undervisningen. Slik skal de slutte å banne!

Ordlisten kalles «Skjellsordmaskinen», og omfatter over 1000 ord.

Ungdomsskoleelevene fra Lørenskog får så i oppgave å sette sammen sine egne uttrykk – som de bruker til å skjelle hverandre ut i timen.

– «Bærbar bestemordildo» er et av uttrykkene som fikk mest respons i klassen, sier lærervikar Jostein Sand Nilsen (26) til VG.

Han fikk ideen til «Skjellsordmaskinen» mens han søkte på nettet. Denne uken startet han prosjektet som har fått skoleledelsens godkjennelse. Sand Nilsen skal prøve ut «Skjellsordmaskinen» i 8., 9. og 10. klasse.

Blant ordene elevene har fått utdelt, er avføringssprengte, datainvalide, drittsekkavhengige, balleløse, juleprostituerte, klystéravhengige, kølleskeive, kondommisbrukende, blubbete, druekåte, dumstygge, flatlusbefengte, grønnjævlige, impotente og homonekrofile.

Egne premisser

– Tanken er å bevisstgjøre elevene om effekten av skjellsord, fremfor å moralisere. Når man snakker åpent om tabuord, får de mindre kraft og blir mindre spennende å bruke, sier Sand Nilsen.

Han har også delt ut retningslinjer til elevene om hvordan man lager banneord.

– I tillegg til at jeg får diskutert moral med elevene, lærer de seg rettskrivning og blir språklig bevisstgjorte. For eksempel tror jeg metoden gjør det lettere å motvirke unødvendig særskriving, deling av sammensatte ord, sier Sand Nilsen.

Han mener den eneste måten å få mindre banning på er å kommunisere med elevene på deres egne premisser.

– Jeg har fått en voldsom respons av elevene, og opplever at det bannes mindre etter at de fikk ordlisten, sier han.

Foreldrene er foreløpig ikke varslet, men erfaringene fra bruken av skjellsordmaskinen vil bli tatt opp på et foreldremøte i begynnelsen av desember.

«Merkelig»

Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, betegner prosjektet på Kjenn skole som «merkelig».

– Jeg synes det er vanskelig å kommentere konkrete saker som dette, men som et utgangspunkt mener jeg man ikke skal bruke skjellsord i det hele tatt, sier Hjetland.

Lillian Wittenberg er rektor ved Seterbråten barneskole i Oslo. For to år siden ble banning forbudt på skolen. Og nulltoleransen har fungert godt, ifølge Wittenberg.

Wittenberg tror elevene ved Kjenn skole kan bli like språkbevisste som elevene ved Seterbråten barneskole – selv om veien til målet er totalt