Stortingets letteste og tyngste innlegg siden 1998

Fra de utrettelige folka bak Holder de ord har jeg fått disse godbitene: De mest og minst kompliserte innleggene av alle innlegg på Stortinget siden 1998. (Unntatt Presidentens innlegg. Minimum 50 ord.)

De enkleste

1: Steinar Bastesen (KP) 26. mai 2004. Liks: 16

Det er korrekt.

Vi gikk ut av en union i 1905 – for hundre år siden. Høyre har jo erklært at de vil gå inn i en ny union. Legger Høyre opp til en gave til det norske folk ved at vi snarest mulig skal gå inn i en ny union? I 2005 er det hundre år siden vi var i en union. Er det virkelig Høyres mening at vi skal gå inn i en ny union? Er det en gave?

2: Knut Arild Hareide (KrF) 26 mai 2010. Liks: 18

Me må dessverre vere einige i at etterslepet er større enn nokon gong, det same gjeld forfallet på vegane våre. Men så er det òg riktig at Stortinget har løyvt meir pengar til veg enn nokon gong tidlegare. Men ei av utfordringane er jo at dei pengane ikkje er blitt brukte opp i 2009. Vi har 669 mill. kr igjen til riksveginvesteringar. Vi har 130 mill. kr vi kunne ha brukt på rassikring, som ikkje er blitt brukte. 800 mill. kr har vi hatt til veg i 2009. Dei har ikkje blitt brukte.

Eg trur mange kan forstå at deira veg ikkje får pengar fordi det ikkje er pengar totalt sett. Men når deira veg ikkje skal få pengar når det står 800 mill. kr igjen på bok etter 2009, må eg spørje ministeren: Er dette ei god nok organisering? Har regjeringa ei god nok gjennomføringsevne?

3: Jan Petersen (utenriksminister, H) 21. november 2001. Liks: 18

Først til det siste: Svaret på det er: selvfølgelig.

Til det første spørsmålet må jeg si at jeg er helt uenig i Carl I. Hagens situasjonsbeskrivelse. Jeg mener at vi har en god og åpen debatt om disse spørsmålene, men det er også en debatt som er verdiorientert, hvor vi er klare på hva vi mener er riktig, og hva vi mener ikke er riktig. Det regner jeg med at Hagen også respekterer.

4: Ingvald Godal (H) 7. juni 1999. Liks: 18

Eg vil rå Høgres gruppe til å stemme for I.

Når det gjeld II, vil eg rå dei til å stemme for punkta 1 og 2. Eg rår dei til å stemme mot punkt 3, men for vårt forslag, nr. 1.

Elles vil eg rå gruppa til å stemme for III, IV og V og mot forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet.

Er nokon i tvil, kan dei berre kikke på det eg gjer!

5: Svein Harberg (H) 16. juni 2015, Liks: 18

I vår digitale verden er det hjelp å få, og derfor er jeg veldig glad for at jeg kan gi et svar til Solhjell. 39 pst. av de daglige radiolytterne hører via DAB i dag, 18 pst. via Internett og 11 pst. via digital-tv. Er en kjapp i hodet, finner en ut at det er 56 pst., men det er nok noen som er på flere plattformer her. Det viser altså at DAB er i god vekst.

(Om pst. byttes med % hos Harberg, blir liksen høyere (28). Dette gjelder også de andre tekstene hvor det er forkortelser: forkortelsespunktumene regnes som setningpunktumer i liksberegningen med mindre noen endrer algoritmen og legger inn unntak, og forkortelsen selv teller ikke som et langt ord når den egentlig burde ha gjort det (som mill for millioner). Men Bastesen innlegg er uovertruffent.)

De vanskeligste

1: Kristin Halvorsen (SV) 28. oktober 1998. Liks: 134

Jeg forstår på det svaret som landbruksministeren nå har gitt, at han går veldig langt i å si at dette er en avtale han kan tilrå, og at han ikke skyver stortingsflertallet foran seg, men at vi kommer til å få en proposisjon som dreier seg om at Regjeringen vil anbefale at Norge går inn for å utvide EØS-avtalen på det veterinære området – altså med Regjeringens anbefaling

Da ønsker jeg å vite om Senterpartiets statsråd Angelsen, fiskeriministeren, mener at dette er en god avtale på det veterinære området for Norge, og eventuelt om konsekvensene for fisk er så store at man må godta store forverringer i folkehelsa for å få en slik avtale på plass.

EDIT: Det mangler et punktum! Med puktumet rykker innlegget ned på 76 i liks, og Inge Lønning rykker opp til førsteplass!

2: Inge Lønning (H) 9. mai 2006. Liks: 133

Det kan vel være naturlig å avrunde denne debatten, som jo har vært relativt langstrakt i forhold til sakens størrelsesorden sammenlignet med andre saker vi behandler i denne sal, med å konstatere at i den utstrekning alle er opptatt av å finne frem til et regelverk som er praktikabelt, og som kan gjelde på samme måte for alle partigrupper, som sikrer offentligheten legitimt innsyn, og som også har en form for revisjon som er så vanntett som revisjon kan bli i denne verden, så burde også Venstre være meget fornøyd med det, og investere resten av sin energi i deltagelsen i drøftelsene mellom Presidentskapet og de parlamentariske lederne.

3: Dagfinn Høybråten (KrF) 7. november 2001. Liks: 133

Uten å gå inn på den spesielle pasientgruppen her og nå vil jeg si at siktemålet med den endring som nå skjer, og den reform som Regjeringen forbereder på rusområdet, nettopp er å sikre at de ulike gruppene blir ivaretatt på en bedre og mer helhetlig måte, at vi får satt inn tiltak der hvor det er svikt, at vi får sammenhengen i behandlings- og omsorgskjeden til å fungere bedre, at vi i større grad overvinner de kulturforskjeller som det helt åpenbart er mellom de ulike tjenestene, og først og fremst at enkeltmennesker får hjelp ut fra den respekt de har krav på, og de tjenester de har krav på, som syke mennesker.

4: Dagfinn Sundsbø (SP) 25. februar 2004. Liks: 127

Jeg vil gå tilbake til det første spørsmålet, som kanskje bare delvis ble besvart, om statsråden vil medvirke til at den ulikebehandling av Oslo og Akershus som lå til grunn for ordningen den gangen, ikke vil skje neste gang, ved at ordningen i tilfelle vil bli presentert slik at det blir storbyområdene og de fylkeskommuner og kommuner som er omfattet av dem, som blir samarbeidspartnere med departementene, og ikke konkrete kommuner – all den stund jeg skjønner at man i departementet er forundret og delvis skuffet over at man ikke har tatt de hensyn som burde tas, av dem som er gitt søknadsmyndighet.

5: Trond Giske (A) 5. mars 2008. Liks: 121

For å svare i et språk som representanten helt sikkert forstår:

Født i NRK i 1973

Et program som ganske raskt ble en suksess

Norsk musikk slet i en hard virkelighet

Et program med sjel gav den en mulighet

Norsktoppen var dets navn

En politiker må passe nøye på

Vi kan ikke styre alt på NRK

Til å velge ut hva folk ser og hører

Fins det andre folk – de heter redaktører

Norsktoppen gir de navn

NRK må være ubundet og fri

Programpålegg blir svært betenkelig

Våre føringer skal være generelle

Bred detaljstyring er ei det ideelle

Norsktoppen var dets navn

(Giske innlegg med punktum etter hver linje gir en liks på 28)

Disse to listene viser spennet mellom de språklige ytterpunktene (Halvorsen og Bastesen), men også hvordan en automatisert analyse som liks alltid må gås etter i sømmene for å sikre at den ikke lekker. I store trekk passer den veldig bra. På korte enkelttekster, som dette, hender det at enkelte tekster har ekstremt mye av nettopp det den automatiske analysen ikke fanger opp, noe som kan gi seg ekstreme utslag.

Uansett, vi gratulerer Kristin Halvorsen og Steinat Bastesen. En virtuell rose er avsendt i i den virtuelle posten.

Reklamer

Enklest og vanskeligst språk på Stortinget

Man tenker gjerne at Stortingets talerstol må være den mest offisielle talerstolen i landet, og dermed den med det mest offisielle, innviklete, byråkratiske språket. Men stemmer dette? I samarbeid med Holderdeord har jeg sett på politikernes lesbarhetsindeks når de taler i denne salen det er så godt å sitte i. 251665 innlegg fra 1998 til 2016 ble analysert — og enkelte svar var nokså overraskende.

Så vanskelig snakker de i snitt på Stortinget:

Skjermbilde 2016-07-28 kl. 09.47.44

Ganske mye høyere lesbarhetsindeksskår enn nyttårstalenes, som ikke har vært over 40 på flere tiår. (Hvorfor kurven går opp mot slutten? Vi har ingen gode hypoteser.)

Og hvilke representanter er det så som snakker mest og minst avansert? Hvordan er topp-20 og bunn-20? Slik er bunnlista:

 

Skjermbilde 2016-07-28 kl. 09.46.32

For meg er det viktig å snakke slik at flest mulig forstår.Ekstra spesielt at det gir uttelling på tross av at jeg snakker dialekt.Noe som ofte kan gjøre det litt mer utfordrende for å gjøre seg forstått .Men desto mer gledelig . (Laila Marie Reiertsen)

I mine 16 år på tinget, prøvde eg alltid å snakke eit folkelig og forståeleg språk. I tillegg utfordra eg slipskoden og antrekka i  Nasjonalforsamlinga. Begge deler var vanskelig, men å væra blant dei 6 beste til det å snakka forståeleg og til folk flest, er eg stolt over å ha lykkast med. (Hallgeir Langeland)

Om ikke stolt då var dette hyggelig.
Prøver å bruke forståelige/enkle ord. (Kjell-Idar Juvik)

Ja, eg er sjølvsagt stolt over å ha Stortinget sitt mest forståelege språk, noko eg slett ikkje hadde tenkt på før.

Eg trur det kan koma av at eg brukte den jærske dialekten min i alle innlegga på Stortinget. Dette vart igjen referert på nynorsk som igjen kan verka klarare enn bokmål (særleg det konservative).
Eg har nok alltid vore bevisst på å bruka korte setningar og lite framandord for å bli lettare forstått. Dette er litt av vitsen i slike samanhengar. På Stortinget snakkar ein jo ikkje berre til medrepresentantar, men til folk flest om ein vert referert.

Eg trur også det kan vera ein trend i tida å snakka enklare, noko som er svært positivt. (Unn Aarestad)

 

Skjermbilde 2016-07-28 kl. 09.46.25

 

Mellom partiene er det overraskende lite forskjell:

AP: 44
H: 45
FrP: 43
SV: 43
KrF: 44
SP: 44
V: 44

De eneste som skiller seg ut er De Grønne, som har en liks-skår på hele 49, og Kystpartiet, som har bare 40.

Trenden er derimot ganske lik for de fleste partiene: en topp rundt 2000, så slakt nedover et tiår, før det går litt opp igjen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Alle grafer, alle tall og all innsats bortsett fra ideen: holderdeord.