Ungdomsskoleelevene fra Lørenskog får så i oppgave å sette sammen sine egne uttrykk – som de bruker til å skjelle hverandre ut i timen.
– «Bærbar bestemordildo» er et av uttrykkene som fikk mest respons i klassen, sier lærervikar Jostein Sand Nilsen (26) til VG.
Han fikk ideen til «Skjellsordmaskinen» mens han søkte på nettet. Denne uken startet han prosjektet som har fått skoleledelsens godkjennelse. Sand Nilsen skal prøve ut «Skjellsordmaskinen» i 8., 9. og 10. klasse.
Blant ordene elevene har fått utdelt, er avføringssprengte, datainvalide, drittsekkavhengige, balleløse, juleprostituerte, klystéravhengige, kølleskeive, kondommisbrukende, blubbete, druekåte, dumstygge, flatlusbefengte, grønnjævlige, impotente og homonekrofile.
Egne premisser
– Tanken er å bevisstgjøre elevene om effekten av skjellsord, fremfor å moralisere. Når man snakker åpent om tabuord, får de mindre kraft og blir mindre spennende å bruke, sier Sand Nilsen.
Han har også delt ut retningslinjer til elevene om hvordan man lager banneord.
– I tillegg til at jeg får diskutert moral med elevene, lærer de seg rettskrivning og blir språklig bevisstgjorte. For eksempel tror jeg metoden gjør det lettere å motvirke unødvendig særskriving, deling av sammensatte ord, sier Sand Nilsen.
Han mener den eneste måten å få mindre banning på er å kommunisere med elevene på deres egne premisser.
– Jeg har fått en voldsom respons av elevene, og opplever at det bannes mindre etter at de fikk ordlisten, sier han.
Foreldrene er foreløpig ikke varslet, men erfaringene fra bruken av skjellsordmaskinen vil bli tatt opp på et foreldremøte i begynnelsen av desember.
«Merkelig»
Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, betegner prosjektet på Kjenn skole som «merkelig».
– Jeg synes det er vanskelig å kommentere konkrete saker som dette, men som et utgangspunkt mener jeg man ikke skal bruke skjellsord i det hele tatt, sier Hjetland.
Lillian Wittenberg er rektor ved Seterbråten barneskole i Oslo. For to år siden ble banning forbudt på skolen. Og nulltoleransen har fungert godt, ifølge Wittenberg.
Wittenberg tror elevene ved Kjenn skole kan bli like språkbevisste som elevene ved Seterbråten barneskole – selv om veien til målet er totalt
For en mer effektiv retorikk 